Wikipedia sier dette:

"En matrikkel er et offentlig register over grunneiendommer. Det er en grunnregel i de fleste land å ha et slikt grunnregister over eiendommer, som opprinnelig var innført for å inndrive skatter av eiendom på landet."


Vi skal her se på følgende tema:


Inndeling av eiendommer

Eiendommene er inndelt kommunevis med et visst antall gårder og underbruk. Hver gård har et gårdsnummer (gnr.), og hvert bruk har et bruksnummer (bnr.). Gårdsnumrene er unike innenfor hver kommune, mens bruksnumrene begynner på nytt for hver gård. Matrikkelbetegnelsen kan også inneholde festenummer (fnr.) og seksjonsnummer (snr.).
For at hver enkelt eiendom skal ha et unikt nummer i hele landet, tilføyes også kommunenummeret før selve matrikkelnummeret.


Eksempel (200/2430/14 i Grimstad kommune):

Kommunenr. Gårdsnr.  
 Bruksnr.  
 Festenr.  
 Seksjonsnr.  
0904
200
2430
00
14

 

Når en ny eiendom blir tildelt et nytt matrikkelnummer, kalles det for matrikulering, og det blir opprettet et grunnboksblad for eiendommen. Matrikuleringen blir foretatt av oppmålingsmyndigheten i kommunen, mens grunnboksbladet blir opprettet ved tinglysingsmyndigheten.


Matrikkelen i Cubit

Alle kommunene har en egen tilgang til deres del av matrikkelen.
Når vi oppretter en brann tenant, så er integrasjon mot matrikkelen det første vi setter opp.

Matrikkeldata presentert i Cubit:


Bilde: Resultat på søk i "Utvalg".


Bilde: Detaljesiden til bruksenheten.


Matrikkelnummer er nummeret ( matrikkeladressen )  til eiendommen/tomten. Dvs Gårds og bruksnummer er altså selve eiendommen/tomten. Matrikkelnummer består av Kommunenummer - Gårds/bruksnummer. På et Gårds og bruksnummer ( eiendommen/tomten) kan man ha mange bygninger. En bygning har et bygningsnummer. 


Oppsummert

Matrikkelnummer er Eiendommen/tomten. Bygningsnummer er bygninger som er på eiendommen. På en eiendom kan det være et eller flere bygg. 



Kartverket

Gul firkant - eiendommen/tomten ( gårds og bruksnummer)

Brun firkant - bygninger med egne bygningsnummer




Festenummer og seksjonsnummer

Det er to nummer til som kan komme bak dette nummeret, det første er festenummer og seksjonsnummer. Man viser det stort sett ikke om det ikke finnes. Seksjonsnummer skal alltid være på plass nummer 4. Ingen praktiske tilfeller der det både er festenummer og seksjonsnummer.

1833– 24/244 – 0 (festenummer)

Elle

1833 – 24/244 – 0 – 1 (seksjonsnummer)

 

En eiendom har ikke en adresse. Ting på en eiendom kan ha en adresse (kommer tilbake til dette).

 

Det eneste som identifiserer eiendommen er dette nummeret

(kommunenummer-gårdsnummer/bruksnummer (evt + feste/ seksjonsnummer)).



Teiger

Eiendommen har heller ikke noe tomt i seg selv, den er egentlig bare en enhet som du kan legge noe på. Teiger er eksempler på det. Teiger er selve eiendommen. Det gule på bildet under er teigen til tomten der huset står.

 

Alle eiendommer bør ha minst en teig, ellers så gir det ikke så mye mening. Blir som å ha en eiendom uten en tomt :) 

 

Eiendommen har altså noe adresse, det har ikke en teig heller. Men teigen har noen koordinater og en polygon som viser hvordan den er formet.

 

Det gule på kartet er på en måte det polygonet som er eiendommen.

 


Vi omtaler ofte bygninger og eiendommer som om de har adresser, men det har de ikke. Hvis du tenker deg et stort borettslag som har en stor eiendom med fem blokker, det er heller ikke bygningene som er adressene (som vi også kommer tilbake til).

 


Bruksenhet

Da har vi en matrikkelenhet som man kan koble objekter til, og en av tingene vi kan koble på den er teiger. Som er selve tomten. Den neste enheten du har som er koblet til en matrikkelenhet er noe som heter bruksenhet. Bruksenheter er ting som har adresser stort sett, det kan for eksempel være en leilighet. 

 

Man har matrikkelenhet, som har en eller flere bruksenheter. En bruksenhet ligger i en bygning. Så bygningen er ikke koblet direkte til matrikkelenheten, men den er koblet til matrikkelenheten via en bruksenhet.

 

Bygninger har ikke adresser, men de har alltid et nummer. Se bygningen nederst på bildet over 3004044461. Det er en garasje. En garasje har praktisk talt ikke en bruksenhet knyttet til seg, men for at den bygningen skal kobles til den eiendommen så er det en bruksenhet som bare har type unummerert bruksenhet. Den har ikke adresse, den er egentlig der bare som lim mellom bygningen og eiendommen.

 

Også er det en bruksenhet til, som gjør at den bygningen som er huset, er knyttet til eiendommen. Den bruksenheten er den som er interessant her for den bruksenheten har en adresse og et bruk, feks bolig. Bruk kan være mye forskjellig, det kan for eksempel være næring.



Tilbygg

Har også en bygning til på det bildet! Den som slutter på 897-1, det vil si at det er et tilbygg. Teknisk sett, i matrikkelen er et tilbygg en egen bygning som får samme bygningsnummer som bygningen, men med -1 bak.

 

 

 

 

I Cubit Tilsyn så tar vi ikke inn disse påbyggene, vi slår det på en måte sammen til en bygning. Det er mye mer praktisk å se det på den måten. I stedet for at du ser at en bygning har tre tilbygg.



Bygningstype

Alle bygninger har en bygningstype som beskriver hvilke type bygning man ser på, feks barnehage. Denne informasjonen får vi også fra matrikkel.

 

Illustrasjon fra SSB, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/31 

Alle bygningene har et nivå 3 kode, se bilde. Man kan ikke bare si at en bygning er en bolig, man må si noe om hvilke type bolig det er. Dersom en bygning begynner på 11 er det en eller annen form for enebolig. Mer konkret er 111 er enebolig, 112 er enebolig med hybel. Koder som begynner på 12 er tomannsbolig, gruppen 13 er rekkehus osv. 


Når vi er ferdig med alle på 100 så har vi de på 200 industri. Der har du for eksempel fabrikker, kraftstasjoner, lagerbygning, forretningsbygning. Det er greit å kjenne til alle de største kodene,( se bilde). De gir en indikasjon på hva bygningen faktisk er. 


Og hva bruker vi dette til? Man gjør jo ikke tilsyn på en garasje. Når vi søker i Cubit så ser vi i hovedresultatet at bygningen har garasje. Bygningskoden kan man se om man går inn på detaljsiden.Når du først skal ut på tilsyn så er det greit å vite at det er en garasje og et uthus der. Det er 170 koder totalt. 

 


Eiere

Da har vi sett på tre av de hovedenhetene som da er matrikkelenheten, som har, teigene er ikke så viktige for oss, men vi har det med inn, også har vi bruksenheter og bygninger. Og det eneste som har en adresse som man kan søke på er bruksenhetene. Og hvis du ser på det siste elementet, er da eiere. 

 

Eiere kan ikke eie verken en bygning eller en bruksenhet eller noe som helst annet. Eiere eier alltid matrikkelenheten. 


Så i dette tilfellet kan vi ikke si at en eier garasjen og en eier huset. Den som eier noe her, eier hele eiendommen. Og det er derfor man får inn seksjoner.

 


Seksjoner

Hvis man deler opp denne eiendommen i to så måtte man delt den i to seksjoner for å få hver sine eiere. I tillegg til at man står som eier har man også en eierbrøk. For eksempel vil man som mann og kone ofte stå med en halv eierbrøk hver. I boretslag kan det være 80 leiligheter og et felles garasjeannlegg hvor alle eiere da har 1/80 del hver.  (I aller verste fall ender man opp med at eierbrøkene ikke helt går opp feks at en eier sitter med 23625/6.men det er heller unntakene )


Når man går boligtilsyn er det stort sett bruksenhetene vi bryr oss om. 


Eksempel med borettslag: 



Bilde: Det gule området er en stor eiendom som eies av Sportsalleen Borettslag. Her er det mange blokker der alle har forskjellige adresser. Bygningene har ikke adresser. Adressene som vises her kommer fra bruksenhetene som ligger i bygningene. 


Bildene under viser søk på adressen i Cubit:

  • Vi får 6 bruksenheter - i en bygning.